Sortnagardske jenter
Ei lindåsdame er vakker
og vinden rufser hennes hår
ei aspeviking har hofter som skip
og de vugger lett når hun går
En sortnavikingdame er
stolt og rank som få
men ei vindevikings yppige munn
er mye bedre å kysse på
Skulle
ønske de var i Ca-e-lum (skulle ønske de var i Cae)
Skulle ønske de var i Ca-e-lum
(Caelum o Caelum, ja
Caelum o Caelum, ja)
I Fjellmark er det damer
for den som skulle hatt
ei rodnase eller svartskire
til å varme sin kropp hver natt
I vest finnes vakre damer
i ætta Gyllenborg
men vil du ha noe mere vilt
finn ei hoppe i ætta Morg
Skulle ønske de var i
Caelum (skulle ønske de var i Cae)
Skulle ønske de var i Caelum
Ei svarthaugers grønne
fingre
får lett ting til å gro
og vidogejenter kan noen dyriske triks
som får deg til å bli koko.
Ei grisepasser fra Svinbo
er oftest ren på bunn’
Og gjeterjenter fra Røkheim
fikser raskt en hyrdestund.
Skulle ønske de var i
Caelum (skulle ønske de var i Cae)
Skulle ønske de var i Caelum
De fleste damer fra Årnaætta
kan saktens behandle en stav
Og de sterke kvinner av Grambinne
har øyne så gyldne som rav.
I Gransjødal liker jentene
å kose under vann
Og både villmarking og bekkeskoging
elsker fester med en mann
Skulle ønske de var i Caelum (skulle ønske de var i Cae)
Skulle ønske de var i Caelum
(Caelum o Caelum, ja
Caelum o Caelum, ja)
|
Harpa
Det
bodde en bonde ved en strand,
Harpe toner var og fin
To fagre døtre hadde han
Fa la la la la la la la la la
Den
eldste til den yngre sa:
La oss ned til elven dra.
Den
yngre gikk føre som en sol,
Den eldste etter som orm i jord.
Den
yngste satte seg på en stein,
Den eldste dyttet, hun var ikke sein.
Hun
strakte ut sin hvite hand,
Og ropte søster hjelp meg i land.
Hvis
jeg ikke hjelper deg,
Så vil din kjæreste ekte meg.
Det
var to gjetere på den strand
Og de så liket som fløt i land
De
tok fra hennes kropp et ben,
Og lagde av det en harpe ven.
De
tok to lokker av hennes hår,
Og harpa gyldne strenger får.
Til søsterens
bryllup ble harpa bragt,
Og på en stubbe der ble den lagt.
Det
var senere på denne kveld
At harpa spilte av seg selv.
Da
den første strengen lød,
Den fortalte om drudens onde dåd.
Da
den andre strengen slo,
Bruden som forstenet sto
|
Ravnene
Der
jeg meg så ene i vang monne gå,
Jeg hørte to ravner at holde råd.
Den ene seg til den annen vendte:
Hvor skal i dag vi vår føde hente?
Hvor skal i dag vi vår føde hente?
Bak
gresstorv – diket det gamle hist
Der ligger en nyslagen ridder forvisst.
Og ingen vet at han ligger der
Enn hans høk, hans hund og hans hjertens kjær
Hans
hund den jager i vilden skov,
Hans høk den jager bak sky sitt rov.
Hans frue har givet en annen sin tro
Så vi kan ete vår mat i ro.
Hans
hvite halsben kan du sitte på
Så hakker
jeg ut hans øyne blå
Og med en
lokk av hans gule hår
Vi dekker vårt rede neste vår.
|
Sortnagardsk drikkevise
Frendar
eg vil kveda om ei farleg ferd
Og denne ferda vil dykk sikkert hugse hver i sær.
For denne ferda gikk til framande fjerne land
Og mange var dei mennane som fell for jarlens hand
Da vi la skipet vårt i land suddelida suddelidei
Eg hugsar korleis dei sprang suddelida suddelidei
Og
rund meg der eg stod
Fall det mang ein kar til ro,
Då eg kløyvde dei reint i to
Suddelida suddelidei
Tra-la-la-lalala fyll opp mitt tomme krus
Tra-la-la-lalala fyll opp mitt tomme krus
På
gardane der heime, der knela frua ned
For staute Sortnagardingar og det dei hadde med
Og medan orda runga i Sortnaviks tunge skrud
Så brende vi dei husane dei bygde for sin gud
Vi røva alt av sølv suddelida suddelidei
Så skipet det vart fullt suddelida suddelidei
Og
der hvor røyken stod
Opp av askehaug og glo
Tørka vi sverda reint for blod
Suddelida suddelidei.
Tra-la-la-lalala fyll opp mitt tomme krus
Tra-la-la-lalala fyll opp mitt tomme krus
Og
der hvor havet splittes av rein og fruktbar jord
Der møtte vi eit syn som ei kan seiast kun med ord
Der reiste seg eit heimland så fagert som ei møy
Då visste eg at her i detta landet vil eg døy
Og det var Sortnagard stolt og hardt suddelida suddelidei
Teikna med hjartets kart suddelida suddelidei.
Og
merk dykk desse ord,
Som veks opp av denne jord
Der hvor livets flamme stod
Suddelida
suddelidei
Tra-la-la-lalala fyll opp mitt tomme krus
Tra-la-la-lalala fyll opp mitt tomme krus
|