I uminnelige tider, før dannelsen av alle kjente folk og riker, kjempet de fire Elementgudene mot hverandre slik de alltid har gjort og alltid vil gjøre.

Den største kampen stod mellom Vann og Jord. I denne krigen prøvde Vann å knuse Jord med sine mektige stormer og store bølger. Kampen varte og rakk i flere tusen tider. Slik holdt de på og etter en lang stund skulle Vann virkelig vise krefter. Den blåste opp en storm hvis like aldri siden har vært sett. Den knuste Jord og etterlot ikke mer enn nakne øyer i et forblåst hav.

Mange tider etter slaget, når plante og dyreliv atter spiret fram fra de nakne svabergene, bosatte Havfolket seg i nord der fiske er best. I det mer fruktbare sør bosetter restene av Landfolket seg.

Slik bodde de i mange hundre tider, utviklet seg og vokste. Disse to folkene bodde adskilt fra hverandre så lenge det var plass. De delte øyriket, som senere blir kalt StorØ, imellom hverandre etter en uskreven lov. Det var bare en liten holme igjen som ingen hadde gjort krav på, nemlig StorØ. Dette var en liten ubetydelig holme som lå midt i mellom rikene.

Vel, det var nok noen som ikke ville kalt den uviktig.

På denne holmen møttes forelskede par fra begge klanene bak ryggen på sine foreldre. Den ble også brukt som nøytral grunn for Holmgang.

Her møttes også høvdingdatteren Huctia av Havfolket og høvdingsønnen Wrad av Landfolket. Huctia ble med barn og hennes far Talorg krevde oppreisning av faren til Wrad, Uven, som hadde påført hans datter denne skammen.

Den første holmgang fant sted en vakker morgen i Fruktbarhetens tid. Gresset var vått av dugg, og det var ikke et vindkast, Elementene holdt pusten.

Talorg og Uven steg i land på StorØ, det glinset i de nyslipte stridsøksene deres. Folkene var samlet i en ring rundt øya i sine små båter. Her skulle de få se det avgjørende slaget for deres felles fremtid. Talorg åpner med et drabelig hogg mot Uvens hode. Uven smetter lett unna slaget og forbereder sitt eget hugg. Han tar løpefart og løper mot Talorg med hevet øks, det fråder rundt kjeften hans. Talorg bukker under slaget samtidig som han svinger øksen inn i Uvens venstre ben. Benet flyr og lander i en av de små båtene. Det kommer et skingrende skrik fra Uven og han står nå på ett ben mens blodet fosser. Han løfter øksen og venter på Talorgs angrep. Talorg kommer mot ham i en rolig gange og smiler bredt. Uven holder øksen hevet og Talorg ler rått. Da hugger Uven til av alle krefter. Slaget har så stor kraft at det kløyver skjoldet og farer videre og åpner Talorgs mage. Talorg kikker ned på sin åpne buk og stapper tarmene inn igjen, og strammer et belte rundt såret. Uven har i mellomtiden stoppet blødningene ved å kjøre beinstumpen ned i glørne fra bålet vaktmennene har å varme seg ved.

De har begge fått hvilt seg nok nå.

Talorg og Uven står atter en gang foran hverandre. Det er en stillhet blant tilskuerene der de ser de to kjempene stå ovenfor hverandre. De svinger sine økser samtidig og i det Talorg svinger sin øks mot hodet til Uven farer Uvens øks mot Talorgs venstre side. Talorgs øks kapper av hode til Uven, mens Uvens øks kløyver Talorg i to ved midjen. Overkroppen til Talorg brekker bakover og blodet spruter så langt at det treffer de nærmeste tilskuerene. De står begge litt før kroppene faller sammen og farger svabergene røde.

Wrad og Huctia hersker nå over et skjørt rike som enda er delt i to.

Han er høvding over Landfolket, og hun er leder for Havfolket.

Wrad og Huctia har én ektefødt sønn, Garthnait. Men, Wrad har ti sønner med andre kvinner blant Landfolket, og deres navn var: Dumna, Sketis, Gustos, Elpin, Galanan, Lugi, Galan, Cum, Wrguist og Canaul.

Wrad og Huctia dør på havet en stormfull natt.

Tiden er inne for å velge én av Wrads sønner til Jarl for begge klanene. Landfolket er sikre på seier. De ti brødrene sloss samlet mot Garthnait på StorØ. Garthnait er nå 54 tider gammel og yngre enn alle sine brødre. Holmgangen skjer ved høylys dag. Garthnait står alene og venter på sine halvbrødre. Solen speiler seg i det blanke stålet i sverdet hans. Brødrene kommer opp mot ham fra hver sin kant, de trekker våpen som én mann. Garthnait står verdig midt på plassen og venter på den første av utfordrerne.

Den først faller som en stein uten hode.

Andremann kløyves fra isse til fot med et hugg.

Nummer tre blir hogd i magen med et banehugg. Han snubler i sine egne tarmer og blir liggende.

Den fjerde kommer med løftet øks og det eneste Garthnait trenger å gjøre er å rette sverdet mot motstanderen og han spidder seg selv. Garthnait setter sverdet fast i skallen til broren, han må bytte våpen. Garthnait tar imot sin fallende brors øks og river den ut av hånden på ham, snur seg rundt som en vind og hugger femtemann i to.

Garthnait hører raske skritt bak seg. Og som en røyskatt snur han seg og reiser seg i sin fulle høyde. De kommer mot ham i bredden. Han hugger begge i et slag, som går fra halsen til den ene og slutter ved hoftene til den andre. Nå får endelig Garthnait en hvil.

Dette utnytter den åttende broren og setter mot ham i rasende fart. Uheldigvis snubler han i sine brødres tarmer og blod før han kløyver skallen mot Garthnaits hvilende øks.

Den niende broren som er den nest eldste og kanskje den smarteste har ventet til slutt før han angriper. Han smiler til seg selv og kommer med hevet sverd. De støter sammen og lyden av splintret stål synger i luften. Garthnait splintrer brorens sverd. Og han faller bakover forfjamset. Garhnait tar opp tuppen av det brukne sverdet og kjører det i den fallnes hjerte.

Da skjelver holmen i grunnfjellet, og store masser med vann sluker øya.

Vannet roer seg og den siste broren får tak i Garthnait og prøver å klamre seg til ham.

Garthnait er sliten, men allikevel i et siste krafttak svømmer han sin bror nedover og nedover i dypet. På ca. 10 alens dyp, slipper han sin bror som ikke kan svømme og svømmer allene opp igjen. Slik ble han Jarlen av StorØ, og alle folkene fulgte nå hans lover.

Garhtnait gifter seg med en kvinne fra Landfolket, Alauna og får en sønn, Garthnak samme år. Dette regnes som samlingen av Storø.

Gartnait regjerer i 51 tider til og får flere sønner og døtre.

Garthnait og Alauna dør på havet.

Den eldste sønnen deres heter Garthnak.

Han har to tvillingsønner på seks tider, Bodan og Unen, med en kvinne, Vinda, fra Havfolket.

Garthnak er eldste bror og har drept sine to brødre i holmgang.

Garthnak regjerer i 69 tider og får mange sønner og døtre.

Garthnak og Vinda møter døden på havet.

Tvillingbrødrene sloss til slutt mot hverandre etter å ha drept sine to yngre brødre, Unuist og Ciniod.

Bodan vinner slaget og har nå regjert i 30 tider.

Bodan gifter seg med en kvinne, Myrtha, som nå avslutter det rene skillet mellom Havfolket og Landfolket. De kaller seg nå StorØ folket.