Gwondar - historie og geografi

Gwondar har 100 000 innbyggere og har et flatemål på 90 000 km2 . Dette tilsvarer ca Østfold befolkning fordelt utover et mye større område enn Østfold.

Den største byen i Gwondar er hovedstaden Ethanostadt. Ethanostadt har hele 5000 innbyggere! I Ethanostadt ligger Jarlesetet, Universitetet og de store handels og laugshusene. Mer om Ethanostadt senere.

Gwondar er delt i 9 mindre deler. Disse delene, som blir kalt for Bund, var små jarledømmer inntil tid 1492 etter Tårnets fall. Da ble disse småjarledømmene samlet til et stort et, altså Gwondar. De 9 bundene heter (største byer i parentes):

  • Gwondar (Ethanostadt)
  • Geri (Schönbrun )
  • Pauschal (Windling)
  • Golding (Holden am Schweig)
  • Dokwaldt (Treuehause)
  • Dreiflusswaldt (Flussheim)
  • Schliesfach (Bloss am Tangel)
  • Vassernaar (Vollenstadt)
  • Nordenwaldt (Baumhaus)

    • Generelt om Gwondar

    Gwondar ligger langt øst i verden. Det ligger omkranset av høye fjell, hav og Grüswaldt det også, men klimaet er bedre her. Derfor har Gwondar store åpne marker, mye jordbruksarealer, litt skog og mange elver. Gwondar besto inntil tid 1486 av 9 småjarledømmer. Da man fikk høre at Sortnagard hadde blitt samlet til et stort rike, ble Mesterne for Laugene og Handelshusene engstelige for hva som ville skje med dem (og handelen, ikke minst.) De ba den mektige magikeren Aspasia om hjelp, og i løpet av noen uker hadde hun klart å samle alle de 9 jarledømmene i en allianse. Etter nøye utvelgelse falt valget av ny Jarl på den unge Jarlen Friedrich av Gwondarbund, det største jarledømmet av de 9. Han hadde nettopp mistet sin far i en tragisk ulykke, og var en fin, ung og uerfaren kandidat til Jarleembetet.

    Gwondar er staten for de som liker pene ting og klær, deilig vin og en liten akademisk diskusjon i ny og ne. I Gwondars hovedstad Ethanostadt ligger Universitetet. Der kan unge kvinner og menn studere de klassiske fagene som astrologi, historie, alkymi, retorikk, naturvitenskap og litteratur. (Det ligger også et Universitet i Sortnagard.) Begge universitetene er startet av Kirken for at flere skal kunne søke etter kunnskap.

    Gwondar er også en handelsnasjon. Det finnes store, innflytelsesrike Handelshus, som omtrent har monopol på sine varer. I tillegg har man alle slags yrkeslaug. I det som nå er Gwondar hadde Laugsmesterne ganske stor makt, da de var bindeledd over jarledømmegrensene. Nå er imidlertid denne makten svekket en del. Jarlen, backet opp av sin "rådgiver" Mester Aspasia, sørget for en sterkere sentralmakt gjennom sitt styre av landet.

    Menneskene i Gwondar liker det som er vakkert og det som er dyrt. De elsker handler. De er overbevist om at Gwondar er det beste sted på jord, og at folk fra de andre landene er ubehøvlede duster som ikke en gang har skjønt hva man skal med god utdanning, vakre tekstiler, kunst og etikette.

    Etter Jarlemøtet var alt fryd og gammen en stund. Men så ble hoffet etterhvert oppmerksomme på en viss isfront mellom Mester Aspasia og Jarl Friedrich. Jarl Freidrichs selvtillit hadde økt en del under jarlemøtet, der han var blitt behandlet med den respekt det høvet seg en ordentlig Jarl. Han prøvde å få tilbake denne posisjonen i sitt eget hoff. Hoffet hadde til da fungert etter doktrinen "Jarlen sitter på tronen, men det var jo Aspasia som plasserte ham der, så vi hører på henne."

    Etter en del heftige diskusjoner mellom Mester Aspasia og Jarl Friedrich dro Mester Aspasia sin vei. Hun gadd ikke lenger i å bli kommandert av en ung jypling. Jarlen var nå ansvarlig for å egenhendig styre Gwondar. Han gikk derved inn for å skaffe seg en bedre utdannelse, for å kunne gjøre en bedre jobb som Jarl. Hans formelle utdannelse ble jo avbrutt da hans far døde så tragisk.(Ex-jarlen av Gwondar ble trampet i hjel av en flokk kuer en dag da han var ute og red sammen med sin Ridder.) Jarlen har også tatt til seg noen rådgivere.

    En stund etter Jarlemøtet kunne man føle en viss uro blant folket. Flere steder gikk bønder og arbeidere til opprør mot både Herrene/Fruene i området og mot Handelsfolk og Laugsfolk. Opprørene ble aldri særlig alvorlige ettersom både Herrene og Handels/Laugsfolkene hadde mer enn nok soldater til å slå ned uroen. Men stemningen er ikke lenger så god. Det er visstnok veverne som har vært mest ivrige etter mer makt og bedre arbeidsforhold til arbeiderne. Uroen begynte i Baumhausenstadt, der tekstilindustrien er størst, og spredte seg sakte, men sikkert, utover i Gwondar. Felles krav for alle opprørerne er bedre lønn for det tunge arbeidet de gjør for Handelshusene og Laugene. I tillegg protesterer man mot Herrene og Fruenes høye skattekrav. Til nå har uroen vært forholdsvis liten og håndterlig, men man har informert Jarlen, for at han skal gjøre noe med situasjonen. De fleste lurer på hva han vil gjøre, nå som han ikke lenger har Aspasia å true med. Det ryktes også at det står en organisasjon bak opprørstendensene, men disse ryktene er ikke verifisert.

    Generell geografisk oversikt.

    Den største elva heter Tangel. Den starter i Dreiflusswaldt, sammen med sine to søsterelver, Tingel og Tengel. Ved byen Dreifluss møtes de tre elvene og går sammen til å forme Tangel, som renner tvers gjennom hele Gwondar, gjennom Ethanostadt og som kommer ut i havet ved byen Tangellos. Elven Tangel er en veldig viktig del av transportnettet i Gwondar. Ellers finnes det nok av småelver som også er vannveier rundt i jarledømmet. Den nest største elven er Windichen, et sideløp av elven Windigo som renner gjennom den store skogen Grüsswaldt.

    Skogen Grüsswaldt er en annen viktig del av Gwondar. Den ligger som et belte mellom Gwondar og Sortnagard og er ugjennomtrengelig. Det er selvfølgelig denne skogen som har hindret de sortnagardske Jarler i å trenge inn og overta herredømmet i Gwondar. Skogen er for det første meget tett, det er ingen veier gjennom den, kun dyretråkk, og det går rykter om at det finnes skumle vesener der inne! Man vet ikke helt hva, men de fleste bønder har gitt opp å drive jordbruk nærmere enn 1 km fra skoggrensen…. De som har prøvd å anlegge jorder eller bygge hus nærmere enn dette er blitt angrepet av merkelige vesener som de kaller vetter.


    Veier og kommunikasjon

    For at Gwondar skal kunne opprettholde sitt handelssystem, må veinettet være godt. Det er gode kjerreveier mellom hver av de store byene. Dessuten finnes et nettverk av mindre veier mellom landsbyer og småbygder. Disse veiene er fine for vandringsmenn og kjerrer trukket av sterke okser, men finere vogner har nok problemer med å komme fram.

    I Gwondar bruker man ikke bare veier til å transportere varer og folk. Elven Tangel brukes som en meget effektiv handelsvei. Store og små skip seiler og ror oppover og nedover Tangel. Det finnes også mange mindre elver i Gwondar, og mange av disse er store nok til at smale og grunne båter kan bevege seg i dem. Det går ikke så fort med varer transportert på denne måten, men det er billigere enn veitransport.

    De fleste folk i Gwondar reiser ikke så mye. Hvis de skal fra en landsby til en annen, vil de enten gå eller kanskje bruke en robåt. Hvis de skal gjøre litt handel har de som regel en kjerre med enten en okse eller en hest som trekkdyr. Bortsett fra handelsturer mellom landsbyer og kanskje en større by i nærheten har veldig få gwondaringer noe behov for å reise.

    De som reiser mest er de som krever inn skatter. Hver enkelt Herre eller Frue i et Len krever inn skatt fra sine undersåtter. Et len er det samme som våre kommuner. Noe av denne skatten blir så krevd av Friherren eller Frifruen i dette Bundet. Et Bund er omtrent det samme som våre fylker. Til slutt krever Jarlen inn skatter av sine Friherrer og Fruer. Dette skattesystemet betyr at skatteinnkreverne reiser fra by til by, landsby til landsby og gård til gård. Innkreverne reiser mest pr. hest, men Jarlens penger blir gjerne transportert i vogner. Her er det snakk om mye penger, så med hver vogn følger det ca 20 bevæpnede vakter. Derfor er de største veiene i Gwondar så gode.

    En annen gruppe som står for en del transport er handelsnæringen. Det meste av varene blir produsert hjemme på gårdene og i landsbyene, og blir så hentet av oppkjøpere, som så frakter varene til større byer og enten selger det videre til private kunder her, eller tar varene med helt til Ethanostadt. Der blir mange av varene kjøpt opp av de respektive handelshusene. Noe blir her solgt til Laugene og resten direkte til private kunder.

     

    Vanlige mennesker:

    Omtrent 90% av Gwondars innbyggere er bønder, fiskere eller skogbrukere. Om dagen utfører man yrket sitt, og om kvelden pleier man å gjøre mindre håndverk. Det er for det meste kvinnene som vever, spinner og syr, mens mennene lager bruksting av tre og metall.

    De fleste gårdene er for det meste selvhjulpne. Hver gård har gjerne 1 okse, 2-3 kyr, noen sauer og griser og en flokk høner. Noen har også en hest og gjess eller ender. Dessuten har de fleste gårder også en gårdshund og en katt eller to til å holde musene borte. De driver med jordbruk og noe skogbruk hvis det er skog i nærheten. Jorda er vanligvis næringsrik nok til at ved å arbeide jevnt mye gjennom året, kan de fleste bønder leve ganske godt. Ikke i luksus, men nok til at etter at både Jarlen og Kirken har fått sin skatt er det fremdeles ressurser igjen til å fore hele familien og kanskje til og med spare litt hvis man er ekstra heldig med innhøsting og ekstraarbeid. Men noen steder i Gwondar har ikke folk det fullt så lett. Særlig i Baumheusenstadt i nord har det vært stritt å leve de siste årene p.g.a. dårlige avlinger, og der har det vært tilløp til opprør mot skatteinnkrevere.

    Selv om hver gård er så godt som selvhjulpen er det alltid behov for yrkesgrupper som smed og møller. Disse holder til i landsbyer som er spredt utover Gwondar. De fleste landsbyene ligger ved en elv, og vanligvis er det et meste av bebyggelse samlet rundt et torg som også er veikryss. De fleste landsbyer har et vertshus, der tørste bønder kan drikke øl etter en dag på torget. I noen av de litt større landsbyene er det også mulig å få kjøpt tekstiler, krydder, skinn, pels, vin og andre rare saker og ting. I hver landsby bor det også en prest. Han eller hun er tilknyttet Kirken, som dyrker elementene. Presten holder Messer hver lørdag, holder vielser og begravelser og velsigner avlingene. (Mer om Kirken og prester senere.)

    Den typiske bondefamilien bor i et hus med få rom. De fleste har en sovedel på en hems over stua. I stua er det en stor peis som blir brukt til både varme og matlaging. Det er et stort bord der familien kan samle seg til måltider og et par bedre stoler som står rundt peisen. I noen hus har man også en kjøkkenavdeling, uten at kjøkkenet er et rom for seg selv. Der har man samlet krydderurter og andre nytteplanter, bestikk, tallerkener, glass, krus og andre husgeråd. Man har også en egen kjøkkenbenk der man kan bake brød. I de mindre husene er blir det store bordet brukt til matlaging. Noen hus har kanskje også et ekstra soverom eller to. Der sover mor og far i huset. Eventuelle gamle besteforeldre sover som regel i stua, hvis det ikke er et lite soverom til dem også.

    De fleste gwondarske familier er barnerike, gjerne 5-8 unger. Mange foreldre opplever dessverre at ett eller flere av barna deres dør, men i hver familie vokser i hvert fall 2-3 unger opp. Den eldste arver gården eller fars handel. De andre kan enten jobbe på gården, finne seg annet arbeid eller gifte seg til å bli bonde på en annen gård.

    Hvordan møtes unge mennesker på landsbygda i Gwondar? Noen blir med mor og far til torget og møter andre der, eller de får lov til å ta varer til torget helt selv. Noen foreldre inngår avtaler mens barna er små. De møtes ved Messen hver uke. Men de fleste møtes på bygdefestene.